Pensjon for ektefelle og etterlatte

Gjenlevendepensjon fra Nav

Når en ektefelle dør, har gjenlevende automatisk rett til gjenlevendepensjon fra Nav — men det få vet er at størrelsen kan variere drastisk avhengig av din egen inntekt. Pensjonen utgjør 55 prosent av avdødes opptjente alderspensjon, men reduseres kraftig hvis du selv har høy inntekt eller pensjon.

For å få full gjenlevendepensjon må din samlede årsinntekt være under 2G (grunnbeløpet i folketrygden, som i 2024 er 232 000 kroner). Har du inntekt over dette, reduseres gjenlevendepensjonen krone for krone med 40 prosent av det som overstiger grensen. Dette betyr at mange som trodde de skulle få en betydelig sum, opplever at pensjonen nærmest forsvinner.

Gjenlevendepensjonen utbetales automatisk frem til du fyller 67 år, når den erstattes av din egen alderspensjon. Det kreves minimum fem års samboerskap eller ekteskap for å ha rett til ytelsen, men det finnes unntak hvis dere har felles barn.

Ektefelletillegg — hvem får det?

Ektefelletillegg er en av Navs best bevarte hemmeligheter — en ekstra utbetaling på opptil 7 853 kroner månedlig (2024) som legges til din alderspensjon hvis ektefellen din har lav eller ingen egen pensjon. Mange vet ikke engang at denne ordningen eksisterer, og Nav informerer ikke aktivt om den.

For å få ektefelletillegg må flere betingelser være oppfylt samtidig:

• Du må være gift og bo sammen med ektefellen
• Ektefellens samlede pensjon og kapitalinntekt må være under 2G årlig
• Dere må begge være bosatt i Norge
• Du må selv motta alderspensjon fra Nav

Det viktige å vite er at ektefelletillegget ikke utbetales automatisk — du må søke om det. Mange går glipp av betydelige summer fordi de ikke kjenner til ordningen eller glemmer å søke. Tillegget kan ikke utbetales med tilbakevirkende kraft lenger enn tre måneder, så timing er kritisk.

Samboeres rettigheter (mye dårligere enn ektefeller)

Samboere har drastisk dårligere rettigheter enn ektefeller når det kommer til pensjon og etterlatteyelser — noe som kan få katastrofale økonomiske konsekvenser. Hovedregelen er at samboere ikke har rett til gjenlevendepensjon i det hele tatt, selv etter mange års samliv.

Det finnes kun to smale unntak hvor samboere kan få gjenlevendepensjon:

• Hvis dere har felles barn under 18 år
• Hvis dere har vært samboere i minst 12 år, hvorav minst fem år etter at den yngste fylte 50

Selv når disse strenge kravene er oppfylt, må samboeren kunne dokumentere forholdet grundig — noe som kan være komplisert hvis dere har hatt separate økonomier eller bodd på forskjellige adresser i perioder. Ektefelletillegg eksisterer ikke for samboere, uansett hvor lenge dere har bodd sammen eller hvor avhengig den ene parten er av den andres inntekt.

Realiteten er at samboere i praksis står uten den økonomiske tryggheten som ekteskap gir. Dette rammer spesielt hardt kvinner som har hatt lav yrkesaktivitet for å ta seg av barn eller hjem, og som plutselig står igjen uten inntekt når partneren dør.

Barnepensjon til 2026

Barnepensjon er en rettighet for barn under 18 år som har mistet en eller begge foreldre, men ordningen gjennomgår store endringer som vil påvirke mange familier. Fra 2024 utbetales det 2 417 kroner månedlig per barn ved tap av én forelder, og 4 833 kroner ved tap av begge foreldre.

Det kritiske poenget mange overser er at barnepensjon er skattefri inntekt for barnet, men den kan påvirke gjenlevende foreldres rett til andre ytelser som overgangsstønad fra Nav. Barnepensjonen utbetales automatisk når Nav får melding om dødsfallet, men foreldre må være oppmerksomme på søknadsfrister for å sikre utbetaling fra riktig tidspunkt.

Fra 2025 endres regelverket betydelig som følge av pensjonsreformen. Ny barnepensjon innføres med andre satser og regler, og overgangsordninger skal sikre at ingen får dårligere vilkår. Men detaljene er fortsatt ikke endelig avklart, noe som skaper usikkerhet for familier som planlegger sin økonomi.

En ofte oversett detalj er at barn