Tidlig uttak — hva taper du per år?

Slik virker levealdersjustering

Levealdersjusteringen er NAVs måte å sikre at pensjonsordningen holder seg bærekraftig når vi lever stadig lenger. I praksis betyr dette at pensjonen din reduseres basert på hvor lenge generasjonen din forventes å leve. Jo lenger forventet levealder, jo mindre blir den årlige pensjonen.

For de som er født etter 1954, reduseres pensjonen med omtrent 0,5-1 prosent per år på grunn av økt levealder. Dette kan høres lite ut, men over tid utgjør det betydelige beløp. En som er født i 1963, kan for eksempel få rundt 7-8 prosent lavere pensjon enn noen født i 1954, utelukkende på grunn av levealdersjusteringen.

Det viktige å forstå er at levealdersjusteringen slår inn uansett når du tar ut pensjon. Tar du ut ved 62 år, får du den samme levealdersjusteringen som om du hadde ventet til 67 år. Dette gjør at den relative forskjellen mellom tidlig og normal uttak ikke er så dramatisk som mange tror.

Hva taper du per år med tidlig uttak?

Ved å ta ut alderspensjon før fylte 67 år, reduseres den årlige pensjonen permanent. Reduksjonen er på omtrent 6-7 prosent per år du tar ut før normal pensjonsalder. Dette betyr:

• Uttak ved 66 år: 6-7 prosent lavere årlig pensjon
• Uttak ved 65 år: 12-14 prosent lavere årlig pensjon
• Uttak ved 64 år: 18-21 prosent lavere årlig pensjon
• Uttak ved 62 år: 30-35 prosent lavere årlig pensjon

For en person med forventet alderspensjon på 300 000 kroner per år ved 67 år, vil uttak ved 62 år gi en årlig pensjon på rundt 195 000-210 000 kroner. Det er en betydelig reduksjon, men du får altså pensjon i fem år lenger.

Det mange ikke tenker på, er at reduksjonen ikke bare gjelder folketrygden. Hvis du har tjenestepensjon eller andre pensjonsordninger, kan disse også bli redusert ved tidlig uttak. Noen arbeidsgivere har såkalte "sluttpakker" som kan kompensere for deler av tapet, men dette varierer sterkt mellom bransjer og bedrifter.

Breakeven-alder — når lønner det seg å vente?

Breakeven-alderen er det punktet hvor du har fått utbetalt like mye pensjon totalt, uavhengig av om du tok tidlig uttak eller ventet. For de fleste ligger denne alderen mellom 77 og 81 år, avhengig av nøyaktig uttak tidspunkt og individuelle pensjonsforhold.

Tar du ut pensjon ved 62 år i stedet for 67 år, vil du typisk ha fått utbetalt mer pensjon totalt frem til du blir rundt 78-80 år. Etter denne alderen vil den som ventet til 67 år ha høyere total utbetaling. For mange kan dette være et fornuftig valg, særlig hvis du:

• Har grunn til å tro du ikke vil leve så lenge som gjennomsnittet
• Har akutte økonomiske behov
• Ønsker å nyte pensjonisttilværelsen mens du er yngre og friskere
• Har andre inntektskilder som kan kompensere for lavere pensjon senere

Men husk at få av oss vet hvor lenge vi kommer til å leve. Kvinner lever i gjennomsnitt lenger enn menn, noe som kan påvirke vurderingen av tidlig uttak.

Kombinere tidlig uttak med jobb

En av de største fordelene med det nye pensjonssystemet er at du kan kombinere pensjon og arbeid uten begrensninger. Dette åpner for kreative løsninger hvor du kan ta ut deler av pensjonen samtidig som du fortsetter å jobbe, enten i full- eller deltidsstilling.

Du kan ta ut så lite som 20 prosent av pensjonen eller så mye som 100 prosent, og justere dette underveis. Mange velger å ta ut 50-80 prosent pensjon fra 62 år og samtidig jobbe deltid. Dette gir både inntekt og mulighet til gradvis overgang til pensjonisttilværelsen. Fortsetter du å jobbe, opptjener du også nye pensjonsrettigheter som kan øke den delen av pensjonen du ikke har tatt ut.

En strategi som blir stadig mer populær, er å ta ut alderspensjon tidlig mens du fortsetter å jobbe, og dermed bygge opp en ekstra buffer på bankkontoen. Dette kan gi deg større økonomisk frihet senere og fungere som en forsikring mot fremtidige endringer i pensjonssystemet.