Slik maksimerer du pensjonsopptjeningen

Hva teller som pensjonsgivende inntekt?

Den grunnleggende regelen er at all lønnsinntekt og næringsinntekt gir pensjonsopptjening fra første krone. Men det de fleste ikke vet, er at det finnes et takbeløp som begrenser hvor mye av inntekten din som faktisk teller. For 2024 er dette beløpet 818 916 kroner – tjener du mer enn dette, får du ikke mer pensjonsopptjening.

Det som ofte overrasker folk er hvor bred kategorien pensjonsgivende inntekt egentlig er. Den inkluderer ikke bare grunnlønn, men også:

• Overtidsbetaling og bonuser
• Feriepenger og sykepenger
• Dagpenger fra NAV
• Foreldrepenger og pleiepenger
• Arbeidsavklaringspenger

Samtidig er det inntekter som ikke gir pensjonsopptjening, og som mange tror gjør det. Kapitalinntekter som utbytte, aksjegevinst og renteinntekter teller ikke. Det samme gjelder pensjonsinntekter og mange sosiale ytelser.

For personer med uførhet gjelder særegne regler. Får du uføretrygd, får du pensjonsopptjening basert på den inntekten du hadde før du ble ufør, justert ned etter uføregraden din. Dette sikrer at sykdom ikke ødelegger pensjonsopptjeningen din fullstendig.

Omsorg for barn gir pensjonspoeng

Her ligger en av de mest undervurderte mulighetene for pensjonsopptjening: omsorgspoeng for barn under 6 år. Mange foreldre, spesielt kvinner som tar ut lang foreldrepermisjon eller jobber deltid, mister verdifull pensjonsopptjening. Omsorgspoengene kompenserer for dette.

Du får automatisk omsorgspoeng tilsvarende 4,5 G (grunnbeløp i folketrygden) for hvert år du har omsorg for barn under 6 år, forutsatt at denne verdien er høyere enn din faktiske pensjonsgivende inntekt det året. For 2024 utgjør 4,5 G hele 568 326 kroner – en betydelig sum som mange ikke er klar over.

Det som er spesielt viktig å vite er at omsorgspoengene må søkes om dersom du har hatt inntekt over 4,5 G og ønsker å dele omsorgspoengene med den andre forelderen. NAV tildeler automatisk alle omsorgspoengene til den av foreldrene som har lavest inntekt, men dere kan velge å dele dem likt mellom dere.

Mange familier glemmer også at du kan få omsorgspoeng for pleie av syke eller eldre familiemedlemmer. Dette krever søknad og at du har redusert arbeidsinntekt på grunn av omsorgsarbeidet.

Innskuddspensjon — hva betaler arbeidsgiveren din?

Siden 2006 har arbeidsgivere vært lovpålagt å tilby innskuddspensjon til sine ansatte, men mange vet ikke hvor mye de faktisk har krav på. Minimumskravet er at arbeidsgiveren betaler inn 2 prosent av lønn mellom 1 og 7,1 G (mellom cirka 126 000 og 896 000 kroner i 2024).

Men her skjuler det seg et problem mange ikke oppdager før det er for sent: mange arbeidsgivere betaler kun minimumet. Gode arbeidsgivere betaler 5-7 prosent, noen til og med mer. Dette kan bety hundretusener i forskjell over et yrkesliv. Sjekk derfor hva din arbeidsgiver faktisk betaler inn – du finner dette i arbeidsavtalen din eller ved å kontakte HR.

Et annet kritisk punkt er forsikringsvilkårene. Innskuddspensjonen skal dekke uførhet og etterlatte, men kvaliteten på denne forsikringen varierer enormt mellom leverandører. Les vilkårene nøye, spesielt definisjonen av uførhet.

For de som jobber i flere stillinger samtidig: Hver arbeidsgiver må tilby pensjon separat, så du kan potensielt få flere pensjonsordninger å holde styr på.

Selvstendig næringsdrivende — her må du selv handle

Som selvstendig næringsdrivende får du kun folketrygd basert på næringsinntekten din – ingen arbeidsgiver setter av ekstra til pensjon. Dette betyr at du må ta ansvar for å bygge opp tilleggspensjon selv, noe altfor mange utsetter til det er for sent.

Den gode nyheten er at du har tilgang til individuelle pensjonsavtaler (IPA) med skattefradrag på innskudd opp til 40 000 kroner